Seks ulike epoker
ALLA TIDERS HUS
Alt har sin tid – og hver tid har sin stil. Her har vi samlet tidstypiske tapeter som kan fremheve din boligs personlighet. Nøye utvalgte mønstre fra fortiden, men som likevel passer til livet her og nå.
Seks ulike epoker, fra forrige århundreskifte og fram til i dag – tapeter for alle tiders hus!
Her er det tapeter fra århundreskiftet, jugendtiden, 1920-tallsvillaer, det sosialdemokratiske «folkhemmet», mursteinshuset og nybygget. De fleste er nye trykk av eldre mønstre fra arkivet, men noen er også helt nydesignet. En unik kolleksjon til veiledning og inspirasjon når du vil vekke husets opprinnelige uttrykk til live.
”Fra forrige århundreskifte og fram til vår tid: Kolleksjonen Alla tiders hus rommer seks stilepoker og 35 tidstypiske tapeter som fremhever ditt hjems uttrykk og personlighet.”
VILLAEN FRA ÅRHUNDRESKIFTET
Ved forrige århundreskifte blomstret industrien i Sverige, og plutselig ble tapet en mulighet også hos de mindre bemidlede. I enkle boliger kunne tapet gi et ellers beskjedent interiør et løft. Mer velstående hjem hadde flotte utskjæringer på fasaden og forskjellig tapet i hvert rom. Mønstre med elegante blomster og frodig bladverk var siste mote.
Illustrasjoner: Laila Reppen
VILLAEN FRA ÅRHUNDRESKIFTET
Ved forrige århundreskifte blomstret industrien i Sverige, og plutselig ble tapet en mulighet også hos de mindre bemidlede. I enkle boliger kunne tapet gi et ellers beskjedent interiør et løft. Mer velstående hjem hadde flotte utskjæringer på fasaden og forskjellig tapet i hvert rom. Mønstre med elegante blomster og frodig bladverk var siste mote.
Illustrasjoner: Laila Reppen
Blomstrende utskjæringer
JUGENDVILLAEN
Tidlig på 1900-tallet hadde jugendstilen, også kjent som art nouveau, sitt gjennombrudd. Grasiøse og luftige tapeter som fikk rommene til å virke større, ble populære. Andre viktige stilmarkører var god takhøyde og store vinduer. I Skandinavia gikk jugend hånd i hånd med nasjonalromantikken, og mange tapeter fra denne tiden har naturinspirerte mønstre.
IIllustrasjoner: Laila Reppen
JUGENDVILLAEN
Tidlig på 1900-tallet hadde jugendstilen, også kjent som art nouveau, sitt gjennombrudd. Grasiøse og luftige tapeter som fikk rommene til å virke større, ble populære. Andre viktige stilmarkører var god takhøyde og store vinduer. I Skandinavia gikk jugend hånd i hånd med nasjonalromantikken, og mange tapeter fra denne tiden har naturinspirerte mønstre.
IIllustrasjoner: Laila Reppen
Sveipende former og sterke uttrykk
1920-TALLSVILLAEN
Luftige, stiliserte tapetmønstre med fin symmetri og gjerne også geometriske innslag er typisk for 1920-tallet. Arkitekturen fikk et renere uttrykk, men samtidig hentet man også inspirasjon fra tradisjonelle orientalske mønstre. Varme bunnfarger som beige eller brunt gav de nye, stramme tapetidealene et litt mykere uttrykk.
Illustrasjoner: Laila Reppen
1920-TALLSVILLAEN
Luftige, stiliserte tapetmønstre med fin symmetri og gjerne også geometriske innslag er typisk for 1920-tallet. Arkitekturen fikk et renere uttrykk, men samtidig hentet man også inspirasjon fra tradisjonelle orientalske mønstre. Varme bunnfarger som beige eller brunt gav de nye, stramme tapetidealene et litt mykere uttrykk.
Illustrasjoner: Laila Reppen
Klassisk symmetri i rene linjer
FOLKHEMMET – MELLOM- OG ETTERKRIGSTIDEN
På 1930-tallet slo den minimalistiske funksjonalismen gjennom. Utover på 40- og 50-tallet, i takt med fremveksten av den sosialdemokratiske visjonen som i Sverige er kjent som «folkhemmet», ble funkisstilen litt mykere i kantene. Diskré, men lekne geometriske mønstre i duse pasteller var populært, men også tapeter med stiliserte blomstermønstre. Husene hadde ofte mange små rom, slik at tapetene kunne inngå i et samspill uten å «forstyrre» hverandre.
Illustrasjoner: Laila Reppen
FOLKHEMMET – MELLOM- OG ETTERKRIGSTIDEN
På 1930-tallet slo den minimalistiske funksjonalismen gjennom. Utover på 40- og 50-tallet, i takt med fremveksten av den sosialdemokratiske visjonen som i Sverige er kjent som «folkhemmet», ble funkisstilen litt mykere i kantene. Diskré, men lekne geometriske mønstre i duse pasteller var populært, men også tapeter med stiliserte blomstermønstre. Husene hadde ofte mange små rom, slik at tapetene kunne inngå i et samspill uten å «forstyrre» hverandre.
Illustrasjoner: Laila Reppen
En snillere funkis
TEGLSTEINSHUSET
På 60- og 70-tallet ble det bygd mange hus i lys teglstein, et materiale som er både praktisk og solid. Flatt tak og store rom med store vindusflater er andre typiske trekk ved denne perioden. Finstuen ble vraket til fordel for rom som var i daglig bruk, og stramme linjer ble myket opp med lune tapeter, gjerne i naturfarger. På veggene var det tekstillignende vevmønstre, blomstertapeter og sjøgresstapeter i skjønn forening.
Illustrasjoner: Laila Reppen
TEGLSTEINSHUSET
På 60- og 70-tallet ble det bygd mange hus i lys teglstein, et materiale som er både praktisk og solid. Flatt tak og store rom med store vindusflater er andre typiske trekk ved denne perioden. Finstuen ble vraket til fordel for rom som var i daglig bruk, og stramme linjer ble myket opp med lune tapeter, gjerne i naturfarger. På veggene var det tekstillignende vevmønstre, blomstertapeter og sjøgresstapeter i skjønn forening.
Illustrasjoner: Laila Reppen
Bakkenært med lekent blomstermønster
NYBYGGET
Åpne planløsninger med store rom har gjort at tapet brukes på nye måter. Det må tenkes mer helhetlig. Ett og samme rom kan ha flere funksjoner, og en tapetsert fondvegg kan fungere som blikkfang, for eksempel for å fremheve spiseplassen eller entreen. Mønstre og nyanser spiller sammen og gir boligen sjel og personlighet.
Illustrasjoner: Laila Reppen
NYBYGGET
Åpne planløsninger med store rom har gjort at tapet brukes på nye måter. Det må tenkes mer helhetlig. Ett og samme rom kan ha flere funksjoner, og en tapetsert fondvegg kan fungere som blikkfang, for eksempel for å fremheve spiseplassen eller entreen. Mønstre og nyanser spiller sammen og gir boligen sjel og personlighet.
Illustrasjoner: Laila Reppen