”Et hjem for meg skal være et kart over minner og opplevelser som sammen forteller en historie. Det skal vise personlighet! Jeg kjøper ofte med meg en detalj fra en reise eller en anledning når jeg er ute med familien som jeg siden plasserer i hjemmet, det blir som små fotspor fra livet vårt på en måte. Jeg liker tanken på at et hjem utfolder seg for folk som besøker det, at det gradvis oppdages jo lenger man kommer inn i et rom. Får man alt servert samtidig blir rommet så forutsigbart, da forsvinner en del av leken og det blir unødvendig flatt. Der blir blandingen av gammelt, nytt, diskret og dristig ekstra viktig.

Det er ikke enkelt å skape et hjem for andre der disse detaljene må passe inn og sammenfalle med estetikken. Noen ganger blir det unike eller rare med en bestemt gjenstand, det som blir tingen. Jeg vil skape noe vakkert, uten at det blir et museum. Et hjem skal jo gjenspeile de som bor der, og i det er det plass til mye som skiller seg ut – det er ofte veldig gøy.”

Når Sofi og stylistene hennes tar på seg prosjekter, starter det alltid med å møte familien for å se at de snakker om samme verden.

”Vi møter alltid nye kunder i vårt designstudio i Stockholm, hvor de trer direkte inn i vår verden og samtalen flyter naturlig inn på design og ulike referanser. En styrke jeg bærer med meg fra barndommen med en stor og spredt familie er at jeg hele tiden har følerne ute. Det er viktig for meg å lese rommet. En stor del av arbeidet med familiene jeg designer for er å sørge for at alles stemme blir hørt og at de møter hverandre i beslutningene som tas, og det gjør jeg nesten alltid med humor. Noen ganger handler det egentlig også om å høre det som ikke blir sagt. Jeg blir nesten som terapeuten de ikke visste at de hadde.”

Sofi starter designprosessen fra veggene og jobber seg deretter inn i rommet. Hun snakker mye om å kle inn rommet i farger og aller helst med tapet.

”Inspirasjonen kommer nesten alltid fra England og Frankrike når det gjelder tapeter som kler et rom, for der heter det faktisk ‘wall covering’ i stedet for ‘wallpaper’. Jeg synes det beskriver det så mye bedre. Selv når jeg jobber med ensfargede vegger, foretrekker jeg tapet fremfor maling. Jeg liker tapet fordi det naturlig blir passe varmt, beskyttende og til og med omfavnende. Når jeg jobber med mønstrete tapeter foretrekker jeg å la veggene snakke og holde resten av rommet roligere, og heller plukke opp motivets farger i detaljer, møbler og trehåndverk.” 

I stua hjemme hos Sofi sitter tapetet Oilpainting Landscape på veggene. Valget var instinktivt og umiddelbart. Det var varmen fra skogholtet og det litt uutforskede i det sammen med tryggheten skogen gir henne som avgjorde valget. Å kle stuen med motivet ble naturlig, hun kjente det med hele kroppen, det slapp fantasien løs. 

”Tapetet i stuen har lag. Det føles som om noen sto foran dette skogholtet, beundret det og fantaserte om alt som kunne skje der, og så malte det. Alle grønne nyanser fanger rommet og gjør det til et maleri.”

Sofis favorittfarge er grønn. Den kommer hun alltid tilbake til i sitt design, og hun beskriver grønt som sitt hvitt.

Det grønne gir den varme følelsen Sofi er ute etter, den er avslappende og vekker sterke minner fra barndommen. Grønt minner om et spesielt sted, en løvskog nær barndomshjemmet i Kungälv. Skogen ble et tilfluktssted for henne og vennene, et sted for eventyr og dagdrømmer. I skogholtet fikk fantasien alltid feste blant tretoppene.

”For meg er dette tapetet som viddene beskrevet av Jane Austen, det tar meg med til andre verdener. Jeg har alltid elsket eventyr og å drømme meg bort til andre steder. Det gjør jeg fortsatt, men i dag forteller jeg historier på andre måter, i mitt design. Det er som om hjemmene jeg skaper blir bakgrunnen for historiene, og menneskene som bor der blir karakterene.”