Etterhvert fant også Kristina kjærligheten i Paris, og sammen med sin kommende ektemann ble hun i Paris for å jobbe før Stockholm ventet oppe i Nord-Europa. Men Paris vil alltid være deres by, og de reiser tilbake så ofte de kan for å spasere langs minnenes aveny.

”Tusenårsskiftet var en spennende tid i Stockholms moteverden. Acne Studios hadde nettopp startet, og med dem fulgte en rekke andre merker som raskt gjorde seg bemerket. Jeg og søstrene mine, som var i forskjellige deler av bransjen på den tiden, følte at noe manglet. Tanken var å investere i kvalitet, og som alltid for meg starter inspirasjonen med materialer. Jeg hadde nettopp vært på noen garnmesser og var helt besatt av det, så vi begynte med strikket.” 

Det er ingen tvil om at materialene er gnisten som setter i gang Kristinas flamme. I løpet av tiden som sjefsdesigner i House of Dagmar introduserte hun en rekke innovative og bærekraftige materialer og arbeidsmetoder, noe som Dagmar var veldig tidlig ute med. Arbeidet for en mer sirkulær moteverden ble Kristinas hjertesak. 

Men med tiden begynte interessen for interiør og møbeldesign å vokse, og da hun reiste seg fra sjefsdesignerstolen for et par år siden, var steget inn i designbransjen naturlig. Spørsmålet hun hadde stilt seg så mange ganger hos Dagmar, ”hva kan vi lage som er vakkert av det som allerede finnes”, fikk en helt ny betydning. Varemerket Hyfer Objects ble født. 

”Den skapende prosessen er for meg å virkeliggjøre sine tanker og ideer. Uansett om man har et kommersielt eller kreativt formål. Men når jeg designer tenker jeg alltid i silhuetter, og jeg ser det som å ha ett ben i mote og ett ben i design. Min arbeidsmetode har nok med utdannelsen å gjøre, da vi i Paris draperte mye på dukker i et bomullsmateriale som kalles ’toile’. Da blir det veldig håndverksmessig og materialet får råde. Det var akkurat slik det startet med Hyfer – vi fant ulike materialer, blant annet gamle fiskegarn og avfallsmateriale fra skogbruket, ting som ellers ville blitt brent opp. Felles for dem er at de er utrolig formbare gjennom innovative teknikker som for eksempel 3D-printing. Alle møblene våre er sirkulære – de har vært noe før og kan bli noe etter. Vi ønsker å utfordre den tradisjonelle måten å se på luksus på.” 

Akkurat som Kristinas designfilosofi, er interiøret forankret i en dyp kjærlighet for kvalitet og historie. Når det gjelder Kristinas eget hjem, har følelsen og hensikten fått styre fullstendig. De mange og intense årene i motebransjens hurtigspinnende karusell skapte et behov for et sted å lande, hvor man kan lade batteriene og tilbringe tid med familien. 

”Det var husets rette linjer og utfordrende kubistiske dimensjoner sammen med den frodige tomten som avgjorde det. Jeg som kommer fra Gøteborg og trodde jeg ville ha havet like utenfor døren, fant virkelig hjem i den lille eikeskogen som er tomten vår. Vi tok huset og gjorde det til vårt eget, laget ny planløsning og ny flyt. Jeg synes det er veldig enkelt å visualisere og tenker mest i bilder. Interiøret blir en krysning av det som får meg til å føle meg vel og det jeg synes er vakkert. Blandingen blir eklektisk, en blanding av gammelt og nytt, designermøbler og skatter. Jeg synes trender i seg selv er ganske uinteressante og har alltid ment det, men jeg synes derimot det er interessant hva som skaper en trend.” 

Kristinas beskriver huset sitt som 'mest vegger', et kubistisk hus med mange forskjellige vinkler og nivåer. Vinduene sitter både høyt og lavt og i taket, noe som skaper mange interessante lysstrømmer. 

”Man trenger knapt ha noe kunst på veggene, for selve arkitekturen er så interessant og lyset blir så talende. Men siden veggene er som husets egen hud, er det synd å la dem stå nakne. Tapetet Toile de Jouy vekket den franske jenta som flyttet inn i meg da jeg bodde i Paris. Så da Toile de Jouy, som for meg representerer fransk kultur, livsstil og kjærlighet, stod i kontrast til det grafiske svart-hvite og husets moderne arkitektur, ble det nesten en beskrivelse av livet mitt.”

Veggene kledd med Toile de Jouy hjemme hos Kristina gir en fransk stemning i kontrast til den skandinaviske minimalistiske arkitekturen, en blanding som skaper en særegen helhet som siden følger som en rød tråd gjennom huset. 

”Jeg elsker hvordan eikene i tapetet plukker opp eikene i hagen vår. Men fremfor alt ser jeg historien utfolde seg foran meg på veggen. Det er litt som en film som utspiller seg, kanskje er det et trekantdrama eller kanskje en ménage à trois? I Frankrike har alle en elsker. Under mitt første år i Paris bodde jeg på hybel hos en fransk kvinne. Da fikk jeg ikke være hjemme på fredagskveldene for da kom elskeren hennes. Flaks at jeg ble forelsket i en svensk mann i Paris.”